Hopp til innholdet

Paul Cézanne

Mesterverk fra the Courtauld

Et maleri av Cézanne som viser et fransk landskap hvor du ser utover åkre med spredte små trær og enkelte små hus, og et stort fjell i bakgrunnen. Blå klar himmel. Et duvende furutre i forgrunnen.

Paul Cézanne: Montagne Sainte-Victoire med stort furutre / Mont Sainte-Victoire with Large Pine (ca. 1887). The Samuel Courtauld Trust, The Courtauld Gallery.

Når

Inngang 150/100/0 kr

Opplev en liten juvel av en utstilling på Kode: For første gang vises en rekke mesterverk av Cézanne i Norge.


Det er en stor begivenhet at mesterverk av Paul Cézanne nå vises i Norge, gjennom et enestående samarbeid mellom Kode og The Courtauld Gallery i London.

Paul Cézanne (1839–1906) er en av kunsthistoriens viktigste skikkelser: Han er kunstneren som bygde bro mellom impresjonismen sent på 1800-tallet og kubismen tidlig på 1900-tallet. Gjennom utrettelige naturstudier og eksperimenter på lerretet, oppnådde Cézanne å flytte grensene for hva et maleri kan gjengi, og forandret kunsten for alltid.

Denne intime utstillingen viser 12 oljemalerier, 10 tegninger og 2 trykk av Cézanne, hvorav 10 malerier er mesterverk på utlån fra The Courtauld Gallery.

Utstillingen presenterer også et viktig arkivmateriale som dokumenterer den tidlige fasen av modernistisk kunsthistorie. Høydepunktet her er tre brev Cézanne skrev til Émile Bernard mot slutten av livet, hvor han beskriver sitt kunstsyn. Disse er våre primære kilder til kunnskapen om hvordan Cezanne utviklet sin bildeteori. Også inkludert er banebrytende tekster av Roger Fry, som er opphavsmannen til begrepet postimpresjonisme. Arkivmaterialet er et lån fra The Courtaulds bibliotek og arkiv.

Et maleri av Cézanne som viser en liten hvit statue av en naken kerub som står på et bord med løk og epler rundt. Perspektivet er bratt slik at bordflaten fortsetter oppover i bildet i stedenfor bakover.

Paul Cézanne: Stilleben med Cupido / Still life with Cupid, ca. 1894. The Samuel Courtauld Trust, The Courtauld Gallery.

Maleri av Cézanne som viser en blomsterpotte med en blomst med mange grønne blader, og tre pærer på et lite fat og på bordet. Motivet ses tett på.
Et maleri av Cézanne som viser et stilleben på et bord. Vi ser en hvit kanne med blomstermotiv, et fat med appelsiner, epler og en liten vase med en blå blomst oppå. På bordet ligger flere epler, plommer og en sitron. Bakgrunnen er ensfarget lys turkis med synlige malingsstrøk.

Paul Cézanne: Nature morte, ca. 1890. Nasjonalmuseet.

Et maleri av Cézanne som viser to menn som sitter på hver sin side av et bord og spiller kort. De har lange jakker i jordtoner og begge har hatt. Den ene mannen røyker pipe. Synlige penselstrøk og toner av rust, rødt og brunt.

Paul Cézanne: Kortspillerne / The Card Players, cirka 1892-96. Courtauld Gallery.

Cézanne og samlerne

The Courtauld Gallery i London har verdens viktigste samling av impresjonistisk og postimpresjonistisk kunst. The Courtauld kom til gjennom en generøs gave fra samleren Samuel Courtauld i 1932. Cézannes verk er blant museets absolutte høydepunkter og var også personlige favoritter for samleren.

Tilsvarende fikk Bergen donert Rasmus Meyers store samling i 1916, som blant annet inneholdt en enestående gruppe verk av Edvard Munch. Samarbeidet med The Courtauld har utgangspunkt i erkjennelsen av visjonære samleres betydning for dagens museer.

Verk av Paul Cézanne kom tidlig inn i norske samlinger, både offentlige og private. Det første kjente innkjøpet er Nasjonalgalleriets Nature morte, kjøpt inn allerede i 1910. Tidlig på 1900-tallet kjøpte flere norske privatsamlere verk av franske impresjonister og postimpresjonister og noen hadde omfattende samlinger av det som i dag regnes som hovedverk av kunstnere som Cézanne, Gauguin og Renoir. Flere solgte verk ut under nedgangstiden for skipsfarten etter første verdenskrig.

Samuel Courtauld kjøpte to Cézanne-malerier fra samlingen til skipsreder Jørgen Breder Stang, og ett som hadde vært eid av industrilederen Gustav Adolf Jebsen. Begge disse maleriene kan ses i utstillingen, og for første gang i Norge siden de ble solgt til Courtauld.

Industrilederen og filantropen Samuel Courtauld spilte en sentral rolle i å fremme impresjonistisk kunst i Storbritannia. Som Rasmus Meyer i Norge en generasjon tidligere, samlet han målrettet og intensivt, drevet av en sterk tro på kunstens evne til å berike livene våre. 

Samlingen var fra begynnelsen av tiltenkt offentligheten, på en tid da impresjonismen og postimpresjonismen fortsatt var et kontroversielt tema i Storbritannia. Hoveddelen av Samuel Courtaulds samling ble ervervet mellom 1923–29. I 1932, mindre enn ti år etter at Courtauld kjøpte sine første kunstverk, donerte han hoveddelen av samlingen sin til det nylig etablerte Courtauld Institute of Art. Instituttet ble opprettet for å fremme kunstutdannelsen i Storbritannia og var den første britiske institusjonen som tilbød undervisning i kunsthistorie på universitetsnivå.

Foto fra Cézanne-utstillingen hvor vi ser en kvinne som ser på to malerier, sett fra siden. To skygger av personer går i bakgrunnen.

Fotografi fra utstillingen «Paul Cézanne. Mesterverk fra The Courtauld» / From the exhibition «Paul Cézanne. Masterpieces from The Courtauld». Foto: Dag Fosse.

Fotografi fra Cézanne-utstillingen hvor vi ser en eldre kvinne og mann som ser på et maleri av et skogslandskap. I bakgrunnen ses to andre mennesker og noen bilder på vegg.

Fotografi fra utstillingen «Paul Cézanne. Mesterverk fra The Courtauld» / From the exhibition «Paul Cézanne. Masterpieces from The Courtauld». Foto: Dag Fosse.

Fotografi fra Cézanne-utstillingen hvor vi ser et overblikk fra lokalet som er stort og åpent med store buede vinduer. I midten er det en veggboks med fire sider, hvor det henger et maleri på hver vegg. Vi ser en gruppe mennesker som går gjennom lokalet. En mann sitter på en benk i bakgrunnen.

Fotografi fra utstillingen «Paul Cézanne. Mesterverk fra The Courtauld» / From the exhibition «Paul Cézanne. Masterpieces from The Courtauld». Foto: Dag Fosse.

Om utstillingen

Utstillingen er kuratert av Barnaby Wright, Karen Serres og Line Daatland.

Den ledsages også av en publikasjon som er til salgs på museet.